I 1900 publiserte en yngre islandsk embetsmann et foredrag om valg. Han bygde på 25 års erfaring på Island med valg av tingmenn til et lovgivende Allting og på en rask utvikling av stemmeretten i vest-europeiske land, og viste til skrifter av lærde menn som Hare, Andræ, D‘Hondt og Cassel. Den som hadde hatt vår kunnskap om radvalg og fondsvalg, hadde kunnet gi ham og tilhørerne noe å tenke på.

Foredragsholderen syntes det var uheldig å dele landet i valgkretser. For det første ville velgere med en videre synsvinkel enn valgkretsen, nemlig hele folkets interesser, ha små sjanser. For det annet ville minoriteter, da det dreiet seg om énmannskretser, bli undertrykt, slik at et syn som deles av mange, men som likevel er i mindretall i alle kretser, kan hende ikke ville få noen representant.

Tilhørerne hadde kunnet få vite at det med radvalg av representantskap kan stilles til valg fulltallige grupper av representanter som i varierende grad tilfredsstiller henholdsvis ulike snevre interesser og en videre synsvinkel, og som rommer forskjellige minoriteter (se avsnitt II.C.2,Radvalg av styre).

Foredragsholderen la stor vekt på at en valgt forsamling burde få en sammensetning som var i samvar med fordelingen blant velgerne. Han hadde kunnet få vite at om representantene anvender fondsvalg, blir innflytelsen på utfallet av sakene forholdsmessig i det lange løp, se forrige avsnitt.

En rimelig innvending for 100 år siden mot å anvende radvalg og fondsvalg, ville vært at det ville bli brysomt å beregne poengene ved radvalg og å holde regnskap ved fondsvalg. Det endrer saken at computere som et hjelpemiddel for slike beregninger er blitt hvermanns eie.