Ved fremleggelse av saksalternativ og av kandidater

En persons stemme ved flertallsvalg, enten det er avstemning om saker eller valg av personer, kan gi et dårlig bilde av hva vedkommende helst ville gi uttrykk for, eller den kan føre til et annet resultat enn han har tilsiktet. Med stigende antall alternativ eller kandidater blir det vanskeligere å oppnå det tilsiktede resultat med en stemmegiving som ikke er i samsvar med egen preferanse. Radvalg og fondsvalg synes å endre dette forhold; det kompliserer nemlig ikke avstemningen ved radvalg og fondsvalg å føye til en ny kandidat eller et nytt alternativ. Det er derfor sannsynlig at antall alternativ eller kandidater blir større ved radvalg enn normalt under flertallsvalg, og det vil som følge av dette sannsynligvis bli mindre muligheter til å oppnå et bedre resultat gjennom uærlig stemmegiving. Både fondsvalg og radvalg har den egenskapen at man kan legge fram alternativ som er ganske like uten å risikere å skade sin sak med det.

Ved stemmegiving

Folk spør naturlig nok, når nye metoder drøftes, om ikke de vil gi muligheter for villedende stemmegiving. Erfaringen er sparsom når det gjelder radvalg; folk røper ugjerne sin uærlige opptreden. I to tilfeller som jeg kjenner til, er det blitt hevdet at villedende stemmegiving har forekommet. Ved radvalg i et gymnassamfunn gikk det rykter om at en gruppe elever med hensikt ikke hadde ordnet alternativene i samsvar med sin oppriktige mening. Dette ble avkreftet. I et styre på sju ble radvalg spontant anvendt i en sak med tre alternativ. Standpunktene var kjent på forhånd, og det var mistanke om at et av styremedlemmene ordnet alternativene mot sin overbevisning ut fra det han mente å vite om standpunktene til de andre. Med så få deltakere var forholdene ganske oversiktlige. Poenget er imidlertid at med en sannsynlig økning i antall alternativ ved radvalg og fondsvalg jamført med vanlig praksis, blir situasjonen mindre oversiktlig. Derfor blir det vanskeligere å oppnå en gevinst gjennom taktisk avstemning.

Det kan oppstå mange slags spørsmål om hvorvidt det i fondsvalg blir mulig å bruke list i forhold til andre deltakere. Jeg kjenner ikke noe eksempel på at man har forsøkt det eller tenkt på det, men det er jo ingen stor erfaring å bygge på. Foreløpig blir fondsvalg knapt anvendt annerledes enn som opinionsundersøkelse. De som vurderer resultatet av en slik undersøkelse, må her som ellers vurdere hvordan den er blitt gjennomført, spesielt hvorvidt noen kan ha brukt list.