Hver enkelt deltaker får stemmer til disposisjon. De føres inn i hans regnskap (fond), like mange for hver sak som kommer til avstemning.
Hver enkelt satser et varierende antall stemmer i sak etter sak, mange i saker han er engasjert i, ingen i saker som ikke angår ham.
I en sak kan det være to eller flere alternativ. Deltakeren vurderer først hvor mange stemmer han vil satse for at det alternativ han anser best blir valgt heller enn det alternativ han vil minst. Det samme gjør han med de andre alternativene.
Det alternativ som det satses flest stemmer for, seirer.
De som stod bak vinner alternativet, betaler for seieren med det stemmetall som det ble satset for konkurrerende alternativ. 2 En sak alle er med på, koster derfor ikke noen stemme.
Her tas et eksempel hvor en sak forelegges og deltakerne veier hvor viktig det er i forhold til det de veit eller venter vil snart bli behandlet. Slik knytter fondsvalg saker sammen.
|
Det er to alternativ i saken, A og B. Det satses 20 stemmer for A og 10 for B. De som satset de 20 stemmene, skal trekkes for 10 stemmer, slik at hver av dem skal betale i forholdet 10/20 av det de satset. Av de 20 stemmene for A hadde Gerd satset 6. Hun trekkes derfor med 6x10/20=3 stemmer. |
- De fleste saker er slik at det finnes mer enn to alternativ. Det forstyrrer ikke fondsvalg å ha mer enn to alternativ.
- Det er ikke slik at deltakeren deler stemmene han har i fondet mellom alternativene, han betaler kun for å stå bak ett alternativ, det som får flest stemmer. Det trekkes bare fra deltakeren stemmer om han står bak sakens konklusjon.
- I begynnelsen av fondsvalg får hver deltaker en viss stemmesum. Siden får han en fjerde av det stemmetallet i sitt fond når hver sak avsluttes.
|
Hege har 50 stemmer i fondet. Det er til behandling en sak med fire alternativ, A, B, C og D. Hun tilbyr stemmer: A 0 stemmer B 10 stemmer C 40 stemmer D 30 stemmer Bare ett av disse alternativ kan koste Hege stemmer. D fikk flest stemmer, 120. Da behøver man regne hva det koster Hege å stå bak konklusjonen. Det skjer best i et program; forresten er det ikke noen komplisert matematikk, regnemetoden vises i avsnitt III.A i boka Demokrati med radvalg og fondsvalg. |
- Deltakerne blir ansvarlige i sine standpunkter på den måten at hver enkelt viser hva han vil ofre (i stemmer) for at de enkelte alternativ i saken realiseres.
En deltaker som antar at hans ønskealternativ har liten oppslutning, behøver ikke av den grunn la være å tilby flest stemmer for det. Han kan nemlig tilby stemmer for alternativ som han antar har allmenn oppslutning, og på den måten arbeide for at et av dem som han kan akseptere blir vedtatt i stedet for det han vil minst.
De som tror de er et lite mindretall i antall deltakere i en sak som ikke er blitt behandlet, kan prøve i fondsvalg hva veier mest i stemmer flertallets motstand eller indifferens eller deres interesse og støtte.