Myndighetene på Island forbereder en samlet plan for utnyttingen av vasskraft og jordvarme. Industridepartementet har ansvaret for arbeidet. Et prosjektstyre for planen får hjelp av fire faggrupper. Naturvernforbundet sørger for opplysning om arbeidet med planen. Prosjektet er etter mønster fra Norge. Første trinn i det er rapporter om hver enkelt utbyggingsmulighet. Faggruppene med omtrent 10 mann i hver gir mulighetene karakter på grunnlag av rapportene. Gruppene har hver sin synsvinkel, nemlig 1) natur- og kulturvern, 2) friluftsliv og lunnende, 3) økonomi, sysselsetting og distriktspolitikk og 4) energikilder. Når de har gitt sine karakterer kommer prioritering som prosjektstyret skal gi. Planen er å behandle i alt 60 muligheter for vasskraftverk og 40 muligheter for energiprodukjson i høgvarmefelt. I første etappe som ble avsluttet våren 2003, ble de viktigste mulighetene i breelver i fjellet og i jordvarme i nærheten av bosettingen behandlet. I det første forsøket på evaluering, i slutten av 2001, var det 12 muligheter i vasskraft.

Samlet vurdering av konsekvenser av kraftverksutbygging innebærer at en rekke vanskelig sammenliknbare størrelser må avveies mot hverandre. Faggruppene vurderer konsekvensene hver på sine premisser. Noen typer av konsekvenser kan gjøres sammenliknbare ved å utrykke tap og gevinst i kroner og øre. Andre konsekvenser kan måles på annen måte, mens en stor gruppe konsekvenser kan bare beskrives ved bruk av kvalitative utsagn, ved bruk av ord som små, stor, meget stor og liknende.

Prosjektstyret hadde et utvalg av eksperter i metoder for karaktergiing for å velge en metode for prioriteringen. De anbefalte ikke metoden som ble brukt i Norge, men i stedet operasjonsanalysen AHP som faggruppene har siden arbeidd med. Begge metodene mangler den innebygde demping på ekstreme synspunkter som er en fundamental egenskap ved fondsvalg. Det kan det røyne på når faggruppenes synspunkter skal samordnes til en felles konklusjon. Det er også problematisk med disse metodene å ha sammen i avveiningen store og små kraftverk og kraftverk der vurderingene er svært forskjellige. La oss se på hvordan fondsvalg kan tillempes slike forhold.

Hensikten med en samlet plan er å opprettholde fellesskapstanken i forvaltning av kraftressursene gjennom avveining av motstridende hensyn og interesser. Det er håp om at resultatet blir sortering av utbyggingsalternativ i tre grupper, en der det synes opplagt å utnytte muligheten, en annen der det synes opplagt å la være å utnytte muligheten (dvs. fredning) og en tredje der det kan strides om utnyttingen, dog uten fundamental uenighet. Om sorteringen skal skje med fondsvalg må det først skaffes oversikt over utbyggingsalternativene. Siden forelegges et område til avstemning. Vi tar en aktuell sak der det finnes to utbyggingsalternativ i en elv, A og B, og hvor det ene alternativet utelukker det andre. Alternativ A er ett kraftverk på 54 MW, mens alternativ B innebærer to kraftverk med til sammens 64 MW. Alternativ C er å frede elvedraget.

Noen kan muligens synes det er for tidlig å ta standpunkt til utbygging eller fredning av vedkommende område og vil først få det klarlagt i fondsvalgsprosessen hvordan visse hensyn blir tilgodesett. Det kan f.eks. være et spørsmål om en regional balanse. Med en utsettelse som ikke er tidsbestemt, gis ledelsen som forelegger alternativ for avstemning, muligheten å ta saken opp igjen. De som går inn for utsettelse, må da sikres mot å måtte gang på gang ofre stemmer for samme sak. Det kan skje ved at det antall stemmer et slikt resultat viser seg å koste enkelte velgere, står til disposisjon for dem når saken forelegges igjen, og da vil de kunne bestemme hvordan de bruker dem, det være seg for utbygging, fredning eller videre utsettelse, eventuelt ved å satse et tillegg av stemmer.

I det aktuelle tilfelle blir det fire følgende alternativ som det kan satses stemmer for:

A.     Ett kraftverk på 54 MW.

B.     To kraftverk med til sammens 64 MW.

C.     Det skjer ingen utbygging av kraftverk i elvedraget.

D.    Foreløpig tas det ingen avgjørelse om utbygging eller fredning i elvedraget. Om resultatet blir en slik utsettelse kan de som står bak det, satse de stemmer det koster dem, på alternativ i et eventuelt nytt forslag om utbygging og fredning i elvedraget.

Store og små kraftverk og kraftverk der vurderingene er svært forskjellige

Velgerne som skal bestemme hvor mange stemmer de skal satse på alternativene i forbindelse med de to kraftverkene på 54 og 64 MW, vil hver for seg vurdere hvor viktig saken er i forhold til andre utbyggingsmuligheter som kan f.eks. variere fra 1-2 MW til over 100 MW, og satse i samsvar med det. Vurderingene kan også være svært forskjellige for kraftverk av samme størrelse. Dette er fondsvalg i sitt vesen.

La oss vurdere et annet tilfelle der to utbyggingsalternativ som ikke naturnødvendig utelukker hverandre, behandles samtidig, fordi noen oppfatter dem i nær sammenheng. Utbyggingsalternativene er R og S.

Alternativene som det kan satses stemmer for, blir:

En gjennomgang med fondsvalg av utbyggingsmuligheter og fredningsalternativ på denne måten synes å kunne gi en sortering av utbyggingsstedene i tre grupper, en der utnytting får klar oppslutning, en annen der fredning får klar oppslutning og en tredje der antall fondsstemmer for utbygging og fredning ikke er helt forskjellige.