[...] Borda hadde et praktisk formål og gjennomførte det med formal-logikk. Tenkningen bakom radvalg oppstod av tilfeldig innsikt som ga lyst til å ordne opp i formal-logisk tenkning. Foran ble det opplyst hvordan praktiske spørsmål ved valg og avstemning normalt bør behandles og hvordan de forholder seg ved radvalg. Ettertanke brakte fram betydningen av radvalg for framstillingen av saker, for saksbehandling og for måten folk organiserer seg på for å fremme saker; dette blir drøftet. Et viktig forhold er at radvalg reduserer polarisering, ikke bare ved gruppering av mennesker som var Bordas tanke, men også av saker. Radvalg kan oppfattes som sondering, og det kan anvendes som grunnlag for sondering. Ledelse som har den oppgave å utforme saker til formell behandling, får ved radvalg en endret posisjon, fordi metoden gjør det enklere å forelegge flere enn to alternativ. Om det finnes det antydninger i avsnitt 6 i følgende kapittel.

[...] Kan en velger stemme taktisk i radvalg, dvs. legge fram en annen ordning enn hans overbevisning tilsier, for å dreie resultatet til egen fordel? Det blir drøftet mot slutten (V,Taktisk spill?) og kommentert flere steder, jfr. stikkord-registret.