Vi har allerede konstatert at radvalg ikke gir forholdstallsvalg Når forholdstallsvalg gjennomføres presenteres normalt lister med like mange personer som det skal velges og antall valgte av listene blir i forhold til deres stemmetall. Vi presenterer her en annen ordning med radvalg. Som ved forholdstallsvalg stilles det sammen like mange personer som det skal velges, i kandidatgrupper, men i motsetning til lister ved forholdstallsvalg kan samme person stå i flere kandidatgrupper. Valget (altså radvalg) dreier seg om å velge en av disse kandidatgruppene. Ettersom alle i gruppa blir valgt, blir personene ikke nummererte; det er derfor villedende å tale om lister.

Vi undersøker et eksempel der årsmøtet i en forening skal velge et styre på tre med denne metoden. Det er tre avdelinger i foreningen som arbeider hver av dem for å få sine representanter valgt. De er imidlertid av forskjellig størrelse, en stor (S), en noe mindre (M) og den tredje liten (L). Avdelingene presenterer sinekandidater, avdeling S fire: S1, S2, S3, S4; avdeling M tre: M1, M2, M3, og avdeling L to: L1 og L2.

Om S-folkene regner med å være i absolutt flertall, kunne de satse på å få alle valgt ved å stille kandidatgrupper som S1S2S3, S1S2S4 eller S2S3S4. Om de alle setter disse kandidatgrupper vekselvis nummer 1, 2 og 3 og de viser seg å være i flertall, lykkes det, uansett hvilke andre kandidatgrupper som står på valg; slik er radvalg.

De som ønsker brei representasjon stiller opp kandidatgruppene L1M1S1, L1M1S2, L2M2S1og L2M2S2; andre legger vekt på forholdsmessig representasjon og stiller derfor opp kandidatgruppene M1S1S2, M1S1S3, M2S1S3, M1M2S1 og M2M3S1, og avdeling L stiller sine to, hver for seg, sammen med kandidater som antas å ha stor oppslutning, nemlig: L1S1S2, L1S1S3, L1M1M2, L1M1M3, L2S1S2, L2S1S3, L2M1M2, L2M1M3.

Her er det bare tre som skal velges, men likevel er kandidatgruppene allerede blitt 20; med 9 kandidater kunne de faktisk bli 84 (9!/6!3!=84). Antall mulige kandidatgrupper kan derfor bli så stort at det av praktiske grunner må bli en begrensning av det.

La oss se hvordan radvalg ville bli gjennomført med de 20 kandidatgruppene. De føres opp slik:

En velger som vil gi S-avdelingen mest mulig innflytelse, kunne fylle ut valgseddelen slik:

For å arbeide for brei representasjon ville følgende valgseddel tjene:

For å få en L-representant valgt ville denne valgseddel være tjenlig:

Denne utføring av radvalg er ikke blitt prøvd.

Valg av formann

Ved radvalg av kandidatgrupper er det greit å velge formann samtidig. Det kan f.eks. skje ved at det for hver gruppe pekes ut formannsemne. Da kan det godt hende at det blir framstilt to grupper med nøyaktig samme personer, men hver av dem med sitt formannsemne. Andre styreverv kan behandles på samme måte.

*

En som stiller til valg ved forholdstallsvalg truer ikke normalt med å trekke seg, om valget gir en sammensetning han ikke liker. Bør en som stiller til radvalg av kandidatgrupper, kunne hindre at visse grupper der han er med, blir stilt til valg?