I byen Akureyri var den viktigste handelsgata gågate i noen år. Men så var det noen som ville tillate biltrafikk i den igjen. Under arbeidet med saken på byens plankontor ble det diskutert om man skulle foreta en opinionsundersøkelse i byen. Først var det spørsmål om hvem som egentlig hadde rett til å uttale seg. Var det handelsfolket i gata eller alle byens innbyggere eller noe der imellom? Uansett ble det vurdert slik at radvalg ikke ville være til noen hjelp i dette tilfellet fordi alternativene egentlig bare var to. Det fantes visstnok flere utforminger av begge alternativ, men de som holdt på gågate, ville ikke plassere noe bilgatealternativ foran noen av gågatealternativene, og motsatt ville de som var for biltrafikk, ikke plassere noe gågatealternativ foran noen av biltrafikkalternativene.

Planfolkene tok det for gitt at oppfatningene var delt i to. Om radvalg anvendes, har det liten hensikt for dem som forbereder en opinionsundersøkelse på forhånd å danne seg en mening om hvorvidt det er tilfellet. Om oppfatningene i grunnen er todelt, kan det i hver gruppe være flere meninger om hvordan saken bør gjennomføres. Med radvalg kan man sondere seg fram til hva de to gruppene helst vil, ved å framstille flere aktuelle alternativ, og gruppene behøver ikke bekymre seg for at det gir hovedmotstanderen seier å uttrykke delte innbyrdes meninger.

Saken ble løst på den måten at bilkjøring ble tillatt på prøve fra før jul til i mai. Etter den erfaringen syntes det hevet over tvil at folk ønsket å beholde gågata.