[...] Hva syntes folk om metoden? En av velgerne spurte om metoden var lovlig. Faktisk finnes det ingen bestemmelser om hvordan valg skal foregå. Andre innvendinger hørtes ikke. En av deltakerne gjorde oppmerksom på at med den metoden som var blitt anvendt, var det mindre sannsynlig at ens stemme ble bortkasta enn ved vanlig flertallsvalg som tidligere ble praktisert, og derfor mindre grunn til å snakke sammen for å samle stemmene på en bestemt person. Dette gjelder i ennå større grad for godkjent-valg enn denne trange variant av metoden. Det følger også med godkjent-valg at det blir vanskeligere å samle stemmene på bestemte personer. Da behøver man nemlig ikke bare snakke sammen for å samle kryss for en bestemt person, men også for å la være å krysse av andre.

I en viss forstand er godkjent-valg et trinn mellom vanlig flertallsvalg og radvalg. Med den kan man ytre sitt syn nærmere enn ved et vanlig valg, men ikke like nøyaktig som med radvalg. Uansett metode kan det være grunn til å overveie om man skal stemme på det man helst vil eller stemme slik at man har håp om å påvirke resultatet. Ved vanlig valg advares det gjerne mot å kaste bort stemmer på den som er håpløs, og det anbefales heller å stemme på en annen som mer sannsynlig antas å kunne utelukke den tredje som man vurderer dårligst. En som har prioriteringen A,B,C stemmer da på B. Med godkjent-valg kan man finne på å sette kryss ved en annen i tillegg, sjøl om denne regnes for å være mye dårligere, om det er sannsynlig at krysset kunne felle den tredje som man synes ennå dårligere. En som har prioriteringen A,B,C krysser da av A og B. En slik avstemning kan faktisk forårsake at B blir valgt med én stemme over A. — Samme situasjon kan oppstå ved radvalg.

I denne forbindelse kan man vurdere agitasjonsargumentene før valget av Islands president i 1980. Vigdis Finnbogadottir ble valgt med 33,8% av stemmene, mens Gudlaugur Þorvaldsson fikk 32,3%, Albert Gudmundsson 19,8% og Petur Thorsteinsson 14,1%. Folk hadde vært advart mot å stemme på håpløse kandidater. Undersøkelser like før valgdagen hadde vist at Albert og Petur stod svakest. Likevel stemte tredjedelen av velgerne på dem.

Det må være avhengig av omstendighetene hvor realistisk det er å oppnå resultat ved å stemme på annen måte enn overbevisningen sier. Det må være vanskeligere å ha en sikker oppfatning på forhånd om forholdet mellom kandidatene ved godkjent-valg enn ved flertallsvalg, ettersom det er sannsynlig at kandidatene da blir flere, og ennå svakere blir kunnskapen om forholdet ved radvalg der rekkene kan variere sterkt fra velger til velger. [...]