Hensikten med forholdstallsvalg av representanter er å gi velgernes synspunkter en forholdsmessig styrke blant de valgte. Om 40% av velgerne deler de synspunkter som preger partiprogram L, og stemmer på L-kandidater, skal disse få 40% av representantene. Det behøver dog ikke føre til at deres synspunkter får en slik forholdsmessig styrke. Stillingen etter valget kan bli den at de 60% som stemte på andre parti, går sammen om å holde L-folkene utenfor. Noen vil kanskje søke trøst i at dette kan snu seg ved neste valg.

Under fondsvalg kan ingen gruppe dominere i det lange løp. Om noen tenkte seg å gjøre det, ville de langsomt bli tappet for stemmer, mens de som de dominerte, ville beholde sine stemmer og derfor gradvis måtte komme i posisjon til å bestemme resultatet i avstemninger. Dette kunne en slutte seg til uten erfaring. Dessuten, og det er nok viktigere, har erfaringen, om den er ganske begrenset, skjerpet den innsikten at fronter ikke holder under fondsvalg. Om det i en sak i utgangspunktet er to helt motsatte syn, vil begge grupper se seg tjent med å forme flere alternativ i saken, alternativ som fjerner seg mer eller mindre fra det man helst vil. Dette for å holde den muligheten åpen, om motstanderne satser på sitt standpunkt, at disse for sikkerhets skyld tilbyr stemmer for noe de ikke liker helt. Da vil en kunne slutte opp om noe som ikke er ideelt, men som også kunne få noen stemmer fra motstanderne. Avstemningsformen oppmuntrer til å formulere og legge fram flere alternativ.

Fondsvalg er forholdstallsvalg. Metoden fører nemlig til at velgernes forholdsmessige styrke kommer til sin rett i det lange løp. Dette vil, når fondsvalg er blitt innarbeidd, endre betydningen av forholdstallsvalg som middel til å sikre forholdsmessig innflytelse. Under fondsvalg er det greit å skille mellom valg av representanter og tildeling av stemmer til dem. Valg av representanter har under fondsvalg det formål at synspunkter som har en viss styrke, får komme til uttrykk og prege utformingen av saker. For dette formål spiller det ingen stor rolle om det finnes tre, fire eller fem i forsamlingen som taler for samme sak; dette i motsetning til forholdene slik de er nå, der det kan avgjøre hvem som danner det regjerende flertall, om et parti har tre, fire eller fem representanter, og hvem som hører til det undertrykte mindretall.

Bare erfaring vil vise hvor ofte det finnes grunn til å avslutte en sak med fondsvalg. I ganske mange saker under nåværende forhold er avstemning en stadfesting av sonderinger og samtaler som har ført til en konklusjon som det er enighet om, sjøl om det ikke var klart i utgangspunktet at en slik konklusjon ville finnes. Muligheten for at en sak kan tas opp til fondsvalg, vil nok endre samtalen og sonderingene. Det vil under sonderingene bli naturlig å utforme et antall alternativ.

For å gi et mindretall blant representantene sikkerhet for at en sak ikke blir unndratt fondsvalg, kan det settes bindende regler om hvor mange (eller få) representanter det behøves for å bestemme at saken blir satt under fondsvalg.

Siden er det spørsmål om hvem som skal delta i fondsvalg, om det f.eks. bare er representantene, som da kan få tildelt stemmer i sitt fond i forhold til den oppslutning de fikk hos velgerne, eller andre.

I denne forbindelse er det viktig om resultatet i fondsvalg skal være bindende. Om resultatet ikke er bindende, vil de som avgjør saken måtte motivere sitt standpunkt, enten de følger resultatet av fondsvalget eller lar det være.