Et finansbudsjett for en organisasjon som kommuner og stat er en vanlig sak, men den overskygger gjerne andre vanlige saker. Umiddelbart kan det synes som det passet ikke å knytte sammen med fondsvalg saker av en så ulik størrelse, fordi stemmeforholdene ville bli svært ulike. La oss se nærmer på det.

Under arbeidet med et finansbudsjett er det en stadig tautrekking mellom følelsen for byrder på folk og bedrifter og for tilfredsstillelsen av behov med utgifter. Samtidig er det innbyrdes tautrekking på grunn av inntektskilder og mellom ulike grupper av utgifter. Forresten er fondsvalg også en stadig tautrekking. Her beskrives hvordan arbeidet med et finansbudsjett kan foregå med fondsvalg:

1. Finansnemnda former en idé om finansbudsjett.
2. Finansnemnda presenterer idéen for dem som forvalter fondsstemmer i saken.
3. Deltakerne får mulighet å fremme endringsforslag for budsjettet.
4. De får for det en bestemt frist før fondsvalget begynner.
5. Når fristen er gått presenteres de forslag som er kommet.
6. Finansnemnda velger det første endringsforslaget for å forelegge i fondsvalg og føyer flere alternativ til saken, om det synes grunn til det.
7. Endringsforslag kan fortsette å komme etter at fondsvalget er begynt.
8. Finansnemnda forelegger endringsforslagene for fondsvalg, det ene etter det andre. Den kan gjøre to eller flere forslag til en sak som da forelegges samtidig.
9. Det er mulig å ta en sak opp igjen om det synes som forutsetningen er blitt endret. Stemmer som er blitt ofret for saken, går da tilbake til dem som var medvirkende.

Den første avstemningen kunne være om fire alternativ: alternativet A som var et endringsforslag, alternativet B, at det ikke blir endret noe i forholdet, og alternativene C og D som finansnemnda tilføyer. Siden blir endringsforslagene forelagt det ene etter det andre. Undertiden kommer det flere forslag og deltakerne blir opplyst om dem. Det er mulig, når noen forslag er blitt vedtatt, at noen synes det forholder seg annerledes med den første saken som ble forelagt for avstemning. Vi kan tenke oss at der var en virksomhet blitt overført mer midler, men med de endringsforslag som siden er blitt vedtatt, forholder saken seg annerledes. Da er det rimelig at de som virket for at endringen be vedtatt og som derfor ble trukket for stemmer, får dem tilbake i sitt fond.

På denne måten blir arbeidet med budsjettet en rad av store og små saker; imidlertid gis det stadig mulighet til å se på saken i sin helhet når det tas standpunkt til enkelte forslag.