Demokratisentret - Radvalg–tomt under to bygninger

Demokratisentret Logo

Lýðræðissetrið Demokratisentret Democracy Center

Forskning og råd om metoder for stemmegivning og valg

På Hvanneyri landbruksskole skulle det velges tomt for to bygninger. Den ene var for et laboratorium for landbruksskolen, og den andre for landbruksteknisk avdeling ved Landbrukets forskningsinstitutt, som hadde sitt hovedsete et annet sted. Staten eide stedet. Landbruksdepartementet ba rektor, som var forvalteren på stedet, om å foreslå passende tomter. Det var forskjellige muligheter for stedsvalg. Her måtte innbyggerne på Hvanneyri som personale ved landbruksskolen og ved landbruksteknisk institutt ta hensyn til virksomheten; og som beboere i boligfeltene måtte de ta hensyn til hvordan plasseringen av bygningene ville påvirke trafikken av landbruksmaskiner og biler.

Rektor var sikker på at samme hva han foreslo, ville noen like det dårlig, men han ønsket å holde fred med sine. Som ordfører i stedets bygningsnemnd valgte han den utveien å forelegge saken for innbyggerne på Hvanneyri. Men hvordan kunne saken forelegges for allmennheten når det var flere muligheter? Sjølsagt kunne man forelegge det bygningsnemnda ble enig om, men saken var den at det alternativet ikke bare ville vekke misnøye hos noen, samme hvilket det ble, det ville også kunne møte motstand hos flertallet. Den majoriteten ville ganske sikkert bare stå forent om motstanden, den ville være splittet når det gjaldt hva de egentlig ville. Løsningen var å innhente innbyggernes standpunkt gjennom et radvalg. Det ble lagt fram 12 alternativ, og innbyggerne fikk hver for seg muligheten til å rangordne dem. En studie av deres rangordninger ved radvalget bekreftet rektors antakelse om hvor sprikende synsmåtene var.

Resultatet av radvalget ble lagt til grunn for sondering om saken i bygningsnemnda og med personalet på laboratoriet og på landbruksteknisk avdeling. Avgjørelsen ble imidlertid en kombinasjon av tomter som ikke forekom blant de 12 alternativene, men det var en konklusjon som alle parter mente var tilfredsstillende. Og det hadde ikke kunnet skje på noen annen måte enn ved radvalg som ga opplysning som grunnlag for sondering og forståelse, det var rektor overbevist om.

Mer om dette her

Demokrati med radvalg og fondsvalg 2003