Demokratisentret - Nasjonalblomst

Demokratisentret Logo

Lýðræðissetrið Demokratisentret Democracy Center

Forskning og råd om metoder for stemmegivning og valg

I 2004 valgte islendingene en nasjonalblomst. Det skjedde gjennom en opinionsundersøkelse som Naturvernforbundet (Landvernd) og avisa Morgunbladid gjennomførte. Representanter for fire departement forestod saken som prosjektstyre, mens Naturvernforbundet gjorde arbeidet. Undersøkelsen skjedde på nettet 1. til 15. oktober med stemmesedler publisert i avisa. Resultatet ble kunngjort i et møte der Islands president og landbruksministeren var til stede. Antall deltakere i opinionsundersøkelsen var 7.025, antall gyldige stemmesedler 6.919. I møtet ble framgangsmåten, radvalg, forklart; mer spesielt ble det forklart at deltakerne hadde kunnet ordne sju oppgitte blomster fra 1. til 7. plass.

Reinrose fikk størst tilslutning, med 21.943 poeng. Tett bak kom åkerminneblom (21.802 poeng) og timian (21.385 poeng). Det var også omfattende støtte til skogstorkenebb (19.243 poeng). Tilslutningen til snøull, fjellsmelle og strandnellik var mindre.

Opptakten til opinionsundersøkelsen skjedde våren 2004. Da ble tjue forslag til nasjonalblomst kunngjort. Etter drøftelser i løpet av sommeren og med innspill fra landets skoler ble ringen innsnevret til sju blomster. I den situasjonen gjorde direktøren for Naturvernforbundet oppmerksom på at radvalg var å anbefale; ellers kunne det bli vanskelig å tolke opinionsundersøkelsen. Prosjektstyret fulgte dette rådet. Trass i at forskjellen i poeng for de tre øverste blomstene var såpass liten, er resultatet blitt respektert.

Direktøren for Naturvernforbundet hadde rådspurt lederen for Demokratisentret om radvalg som metode for opinionsundersøkelsen. Han mener rådgivingen kom til å bety mye for hvor greit det var å komme til en konklusjon som det er blitt omfattende enighet om. Beslutningen om å anvende radvalg rommet dessuten en anerkjennelse til Demokratisentrets virksomhet.—Avisa Morgunbladid var ansvarlig for beregningen teknisk.

Til gjennomføringen kan bemerkes at det var først da man hadde redusert antall blomster fra 20 til 7, at tanken om radvalg meldte seg. Dersom man helt fra starten hadde tatt sikte på radvalg, hadde det ikke vært nødvendig for prosjektstyret egenhendig å avskrive 13 blomster. Det var også unødig å foreskrive en streng ordning av alle de sju blomstene; man kunne gitt deltakerne lov til å sidestille to eller flere alternativ.