For å gjøre styret samkjørt gjennomføres fondsvalg. Det sitter fem i styret. Valget begynner med et forslag, ABCDE, fra det avgående styret, med for det meste de samme som var, dvs. ABCEF. Det finnes ulike overveielser i foreningen, mulige kandidater vurderes ulikt og ulike oppfatninger gjør seg gjeldende angående kvinner, menn, unge, eldre, erfarne og uerfarne i styret. Flere forslag presenteres, først forslaget ABCEG. Det får flere poeng enn styrets forslag. Siden kommer et forslag om H i stedet for G hvor H får færre poeng. Da kommer forslaget GH i stedet for EG, og slik går det videre. Når valgstyret synes saken prøvd tilstrekkelig, forelegges for avstemning den sammensetning som da finnes. Det stemmes ja, nei eller avstår. Om sammensetningen forkastes, fortsetter fondsvalget inntil man synes tilstrekkelig, og det blir en ny avstemning.

En som er interessert i fondsvalg i alminnelighet kommenterte det som her sies med at i praksis synes dette kreve mye tid. Da spørs det hvor mye tid det krever å velge et samkjørt styre slik det normalt skjer. Man må da få støtte for enkelte deler og en helhet og kanskje også forklare hvordan det man fikk ble oppnådd. Fondsvalg konfirmerer hva deltakerne har til hensikt angående helheten og hvor intens oppfatningen er, det gjengir dette i form av tall og trekker fram et resultat i samsvar med fondsvalgets regler. Synspunkter og hvor sterke de er vises i fondsvalgets regnskap, men det sier dog nødvendigvis ikke hele historien.

Generelt om dette emne se kommentaren ,Hva er mest komplisert?’ i artikkel III.E.3, Bedrifter, institusjoner og interesseorganisasjoner, i Demokrati med radvalg og fondsvalg.