Demokratisentret - Alminnelig fondsvalg i en bygdekommune

Demokratisentret Logo

Lýðræðissetrið Demokratisentret Democracy Center

Forskning og råd om metoder for stemmegivning og valg

Demokratisentret gjennomførte fondsvalg i bygdekommunen Skaftarhreppur i perioden oktober 2009 til november 2010. Det gjaldt sju saker. Første sak var om en post (avgift) i kommunebudsjettet; den andre gjaldt grensene, innen kommunen, for Vatnajøkull nasjonalpark; den tredje gjaldt lokale for barnehagen; den fjerde gjaldt ledelsen av de kommunale skolene, grunnskolen, barnehagen og musikkskolen, hvorvidt det skulle være bestyrer for hver skole, som nå, to bestyrere eller bare én; den femte gjaldt generalplanen, hvorvidt et eller flere av fire mulige nye kraftverk i kommunens forslag til Statens planstyre skulle stå i planen; det sjette fondsvalget gjaldt kommunens videre liv, hvorvidt kommunen skulle bestå eller slås sammen med andre.

 

Sammenslutningsalternativene var fire. Siste sak gjaldt hvorvidt kommunen burde ha ansvar for samfunnshusa. De er fem, fra den tid kommunene, inntil sammenslåing for 20 år siden, var fem. Alternativene i saken var 32, dvs. at kommunen skulle bli uten ansvar for husa, at den skulle ha ansvar for alle fem, at den skulle ha ansvar for fire og da varierende hvilke fire og så videre til at den skulle ha ansvar for bare ett av dem, og der er det sjølsagt fem alternativ.

 

Her blir det vist hvordan sakene ble framstilt for velgerne.

 

1. sak

Fondsvalg om avgift for søppelhenting

Det var fem alternativ (se stemmeseddelen 1.sak):

A. uendret avgift

B. avgiften redusert med 10%

C. avgiften forhøyet med 10%

D. avgiften forhøyet med 20%

E. avgiften forhøyet med 30%

 

Fondsvalget avsluttet 16. november 2009.

 

Resultat/konklusjon

Det ble tilbudt mest stemmer, 35, for alternativ C (avgiften opp 10%).

Her synes hele resultatet.

 

2. sak

Grensene for Vatnajøkull nasjonalpark innen kommunen

Det var seks alternativ (se stemmeseddelen 2. sak):

Alternativ A er uendrede grenser. F er at hele kommunen blir innen nasjonalparken. De andre innebærer også utvidelse av parken, men minde og på ulike måter.

Fondsvalget avsluttet 15. desember 2009.

Resultat/konklusjon

Det ble tilbudt mest stemmer, 155, for alternativ F (hele kommunen innen nasjonalparkens grenser).

Her synes hele resultatet.

 

3. sak

Husplass for barnehagen

Det var to alternativ (se stemmeseddelen 3. sak):

A. Barnehagen blir på samme sted.

B. Barnehagen blir i grunnskolebygningen.

 

Fondsvalget avsluttet 5. februar 2010.

 

Resultat/konklusjon

Flest stemmer, 187, ble tilbudt for alternativ B (barnehagen blir i grunnskolebygningen).

Her synes hele resultatet.

 

4. sak

Ledelsen for kommunens skoler

Det var fire alternativ (se stemmeseddelen 4. sak):

A. Egen bestyrer for grunnskolen, barnehagen og musikkskolen, som nå

B. Samme bestyrer for de tre skolene

C. En bestyrer for grunnskolen og barnehagen og en annen for musikkskolen

D. En bestyrer for grunnskolen og musikkskolen og en annen for barnehagen

 

Fondsvalget avsluttet 30. mars 2010.

 

Resultat/konklusjon

Flest stemmer, 135, ble tilbudt for alternativ B (samme bestyrer for de tre skolene).

Her synes hele resultatet.

 

5. sak

Kraftutbygging i generalplanen

Kommunens forslag til generalplan hadde fire mulige kraftverk: Búland anlegg, 150 MW, Hólmsá kraftverk, 50 MW, Hnúta kraftverk, 40 MW, og Skál kraftverk, 6 MW. På stemmeseddelen var det 16 alternativ, et med fire verk, fire med tre verk, seks med to verk, fire hver med sitt verk og til slutt intet kraftverk (se stemmeseddelen 5. sak).

 

Fondsvalget avsluttet 29. april 2010.

 

Resultat/konklusjon

Flest stemmer, 440, ble tilbudt for alternativ P (intet kraftverk).

Her synes hele resultatet.

 

6. sak

Kommunens framtidige stilling

Det var seks alternativ (se stemmeseddelen 6. sak):

A. Kommunens stilling uendret

B. Kommunen sluttes sammen med nabokommunen i øst

C. Kommunen sluttes sammen med de to nabokommunene i øst og i vest

D. Kommunen sluttes sammen med nabokommunen i vest

E. Det opprettes en kommune som dekker det område som tradisjonelt var to sysler

F. Det opprettes en kommune som dekker det område som var Alltingsvalgkrets inntil 2003

 

Fondsvalget avsluttet 14. juni 2010.

 

Resultat/konklusjon

Flest stemmer, 279, ble tilbudt for alternativ B (sammenslutning med kommunen i øst).

Her synes hele resultatet.

 

7. sak

Kommunens ansvar for samfunnshusa

Det finnes fem samfunnshus i kommunen, en arv fra den tid det var fem kommuner i området (inntil 1990). Husa er Tungusel, Herjolfsstadaskole, Efri-Ey, Kirkjuhvoll og Mulakot (skolebygning). Det ble forelagt alle alternativ i saken, fra intet ansvar til uendret ansvar for husa og alle muligheter derimellom (se stemmeseddelen 7. sak):

 

Fondsvalget avsluttet 15. november 2010.

 

Resultat/konklusjon

Flest stemmer, 120, ble tilbudt for alternativ A (intet ansvar for husa).

Her synes hele resultatet.

 

Idéen om alminnelig fondsvalg i kommunen oppstod etter en samtale med en varatingmann bosatt der. Samtalen var en del av forberedelsen til fondsvalg blant tingmenn og varatingmenn. Når den saken var klar ble det en friere samtale om fondsvalg under ulike omstendigheter der det ble nevnt som man kan lese i Demokrati med radvalg og fondsvalg at alminnelig fondsvalg i grisgrendte strøk vil nok aktivisere innbyggerne sosialt. Etter en tenketid besøkte Demokratisentret ordføreren som under samtalen så det poenget at innbyggernes ytringer om kommunespørsmål ville nok bli mer ansvarlige med fondsvalg som motiverer for måtehold i bruk av stemmer. Seinere ble det samtaler med de fire andre kommunestyremedlemmene og kommunens administratør og en presentasjon i avslutningen av et almannamøte. Etter dette ble det besøk i nesten alle hjem i kommunen der det alltid var to fra Demokratisentret, og siden ble det spredt en mapp til alle med informasjon om fondsvalg.

Det virket under forberedelsen som folk hadde mange saker å sette på dagsorden. Annet viste seg. Sakene som folk var opptatt av, gjaldt henvendelser til staten. De egnet seg ikke for fondsvalg, det var egentlig ingen imot slike henvendelser. Sakene som ble forelagt, var, som man kan skjønne, høyst aktuelle. Det påvirket engasjementet at området står svakt. Barnetallet i skolen har gått drastisk ned i det siste. Ulike slags virksomhet er blitt svekket fordi folk søker den andre steder. Kommunens økonomi er svak, det er lite å prute om. Folk er kort sagt rådville. Slik ble det forklart at fondsvalg om saker som må angår fleste, kommunens stilling og ansvaret for samfunnshusa, motiverte overraskende få til fondsvalg. Folk oppfatter nemlig alle alternativ som dårlige og vrir seg fra å prioritere med stemmetilbud. Varatingmannen som saken begynte med, måtte flytte vekk etterat ektemannen mistet arbeidet i bankfilialen der bemanningen ble halvert fra to til én. Det svekket prosjektet. Kommunens administratør, bosatt i hovedstaden, var uinteressert i prosjektet.

Fondsvalget var lagt opp for internettet. De første månedene var en betydelig del av kommunen uten bruklig internettforbindelse. De fikk bruke post. Det var det få som gjorde. Man var forberedt på at noen kunne holde seg vekk fra fondsvalget i sak etter sak. For å utelukke betenkeligheter med at det ville samles opp stemmer i deres fond som siden kunne anvendes til å kaste seg inn i en sak, ble det straks innført det forbehold at om velgeren ikke tilbød stemmer tre valg på rad, fikk han ikke stemmer i sitt fond i neste sak. Ellers var det 40 stemmer innledningsvis og 10 stemmer for hver ny sak som ble tatt til behandling. Velgere kunne gi en annen fullmakt til å disponere stemmene. Denne fullmakt gjaldt ikke i saken om velgeren sjøl tilbød stemmer i den, det skjedde automatisk.

Det lyktes å framstille sakene på en grei måte. Det vanskeligste tilfelle gjaldt ansvaret for samfunnshusa der alternativene var 32. Det kunne synes som et av husa kunne holdes utenfor—det hadde fått en spesiell museumsrolle—og det hadde forenklet saken, men det ble imøtegått. Det er jo viktig med fondsvalg at det er lettere å forelegge flere alternativ enn man har vært vant med og derfor tas ikke muligheten fra folk å uttrykke seg klart.