Noen av de mennesker som har skaffet seg en posisjon i vårt ufullkomne demokrati, vil helst ikke ta hensyn til andres meninger, uansett regler for avstemning og valg. Jeg tar som eksempel forstanderen for en institusjon med høye idealer om menneskeverd. Jeg drøftet med ham muligheten av å spørre folk på stedet til råds med fondsvalg. Han framholdt at han ville miste makt om det ble klarlagt tallmessig hva folk mente. Siden viste han ikke noen interesse for saken. En høytstående embetsmann påpekte i en diskusjon om radvalg at om flere alternativ kom til formell behandling, noe radvalg øyensynlig åpnet for, ville ledelsen miste muligheten til å forelegge som det eneste alternativ til behandling, det den likte best. En ordfører i en kommune der det ellers var grobunn for bruk av fondsvalg, pekte på faren for at en minoritet fikk mulighet til å herske. Han ignorerte de argumenter og den erfaring boka viser. Jeg skjønte ikke hvorfor, men jeg ble seinere spurt, om det ikke bare var slik at han ville bestemme sjøl.

Problemet er å få folk til å innse det trivelige i å være med der sakene får en åpen behandling, slik radvalg og fondsvalg fremmer. Blant annet får ledelsen mulighet til å framstille egne meninger og slippe det som gjerne blir dens lodd, å framstille bare de meninger den tror blir godtatt.

Erfaring av ufullkomne regler for avstemning og valg avler misnøye med demokratiet. Folk vil jo gjerne være med å velge ledere, som f.eks. partiformann, men siden får de finne seg i at lederne ignorerer deres vilje. Partiledernes oppgave er å bli valgt og siden å få saker gjennomført. Da kan det hende at de, med de ufullkomne demokratiske spilleregler som anvendes, synes at de må gå forbi sine velgere for å kunne oppnå et resultat.

Det å tale for radvalg og fondsvalg er ikke det samme som å tale for hyppigere folkeavstemninger, men med radvalg og fondsvalg får det en annen mening å forelegge saker for større forsamlinger enn kommunestyrer og storting.

Er det grunnleggende drag i én kultur som stimulerer et demokratisk sinnelag og grunnleggende drag i en annen kultur som gjør folk udemokratiske? Det kan være symbolsk at det var en kriger av utdanning og krigfører av yrke som fikk Bordas metode avskaffet i det franske vitenskapsakademi. En slik fører liker ikke at folk får velge mellom mange alternativ, noe radvalg inviterer til. Med radvalg blir tankegangen omkring avstemning ikke preget av tankegangen omkring duell, ikke et spørsmål om enten-eller, som krigstenkningen bygger på.

Valg av representantskap, slik som kommunestyre og storting, vurderes gjerne slik at det er et spørsmål om å erobrere maktfeltet, på samme måte som krig er et spørsmål om å erobrere krigsfeltet. Den som vinner valget, har erobrert maktfeltet. Siden blir enhver avstemning et spørsmål for seierherrene å få bekreftet at maktfeltet er under deres kontroll. Under fondsvalg passer slik tankegang ikke.