I Demokrati med radvalg og fondsvalg blir det undersøkt hvorvidt bruk av radvalg og fondsvalg fører med seg oppriktighet.
Det er oppriktighet å presentere saker i samsvar med det man oppfatter best, nestbest og så videre, og å ytre seg med sin stemme i samsvar med det man synes er best, nestbest og så videre helt til det dårligste, og forresten også å ytre med sine stemmer (i fondsvalg) hvor intenst man føler for saken og sakens alternativ.
Dette blir betraktet
- i begynnelsen av kapitlet Radvalg,
- i artikkelen Valg i annen omgang om de to som de fleste ville minst; der drøftes det, når det stemmes i to omganger, hvorvidt velgerne kunne finne på å velge i første omgang annen enn de mener er best,
- på slutten av artikkelen Felles ansvar: Radvalg som grunnlag for sondering; der dreier det seg om under gjeldende form for avstemning, at det forelegges kun to alternativ, sjøl om saken er mer omfattende, og at man enten overdriver uenighet eller holder den tilbake,
- på slutten av artikkelen Godkjent-valg; der er det spørsmål om ikke å kaste bort sin stemme,
- i kapitlet Taktisk spill? og i kapitlet Demokratisk sinnelag.
og faktisk flere steder. Forresten er det som en rød tråd i boka at med radvalg og fondsvalg gis det muligheter til å ytre preferanser og med fondsvalg dessuten varierende intensitet. Det er meget sjelden som det gis slike muligheter med tradisjonelle metoder.