Da det på årsmøtet i Bondelaget i 2013 nærmet seg valg av de seks styremedlemmene, hadde åtte meldt seg. Det ble valgt en innstillingskomité. Den avga faktisk ingen innstilling, som en slik komité forutsettes å gjøre, men meldte at de åtte stod for valg. Møtet bestemte i tråd med dette at alle stod for valg. Seks blant de åtte fikk stemmer hos de fleste på møtet, to av de åtte fikk en del stemmer, mens noen fikk færre stemmer.
    Trass i at gjennomføringen av valget var noe snirklet, er resultatet så vidt vites godt likt. Men det er nok grunn til å klarlegge hensikten med en innstilling generelt. Det mangler muligens noe på forståelsen, ettersom innstillingskomitéen ikke gjorde det den var oppnevnt for.
    En innstilling har til formål å orientere valget mot dem som passer sammen i styret. Om hver enkelt velger tenker for seg uten hjelp av en innstilling, kan det tenkes at det blir valgt seks nordfra, trass i at ingen har merket av mer enn to derifra, seks sauebønder trass i at ingen har merket av mer enn to sauebønder, seks som følger Selvstendighetspartiet selv om ingen har merket av mer enn tre av dem, og seks menn og ingen kvinne selv om ingen har merket av mer enn fire menn. Dessuten kan det tenkes at alle har vært av den oppfatning at styret burde ha tre som representerer driftsgreinene og tre som representerer landbruksforbundene, og at alle stemmer i samsvar med det; likevel blir det valgt seks som sitter på årsmøtet, valgt av landbruksforbundene.
    Det kan tenkes at mange synes en komitéinnstilling tar makt fra dem. Derfor kunne komitéen levere to innstillinger. Men det er ikke sikkert det imøtekommer noen av deltakernes ønsker. Hvordan skulle møtet handtere det om en tredje innstilling presenteres? De som kan radvalg, har der råd: Komitéen leverer flere innstillinger der, skal vi si, de samme 10-12 kandidater kommer vekselvis blant de seks. Andre kan føye til nye innstillinger. Siden ordner deltakerne innstillingene. En merker 1 ved den innstilling han helst ønsker valgt, 2 ved den neste, osv. ettersom han ser grunn til. Med den beregning av poeng som hører til radvalg, vil det vise seg hvilken innstilling får størst oppslutning.
    Det er ikke en forutsetning for en slik handtering av valget at vedtektene endres; årsmøtet har selvklart lov å foreta prøvevalg før avstemningen skjer. Når resultatet av radvalget foreligger, kan man gå til den bindende avstemningen. Det er nok sannsynlig at da blir den innstillingen båret fram som kom sterkest ut i radvalget.

Bændablaðið 21. mars 2013 [oversatt fra islandsk, med små endringer]