Det dreier seg om refleksjoner som tar utgangspunkt i et forsøk på Island å etablere en grunnlovsforsamling på 25. Den skulle velges i november 2010. Imidlertid ble valget erklært ugyldig. Uansett, utpekte Alltinget de 25 som beregningene av det ugyldige valget hadde plassert øverst, i et grunnlovsråd som har samme oppgave som grunnlovsforsamlingen skulle hatt.
Vi satt sammen forleden på et vertshus, 25 i tallet (tallet var tilfeldig), for å diskutere demokratiet. Fem var blitt invitert til å innlede om demokratiets ulike sider. Etter innledningene gikk samtalen vidt, blant annet om hvordan endringer av grunnloven burde skje. Det ble pekt på hvordan et selskap former sine vedtekter. Da blir det stemt over hver enkelt artikkel.
Reykjavikavisa Sunnudagsmoggi spurte i et intervju den 17. april professor Jon Elster hvordan grunnlov bør settes, mer spesielt om man i folkeavstemning om en ny grunnlov kunne forelegge flere alternativ for de enkelte artikler. (Elster var blitt hentet til landet for å foredra om grunnlover og grunnlovsarbeid). Han frarådet det. Det kunne til og med være farlig; en slik framgangsmåte kunne resultere i et lappeteppe, og i en grunnlov må det være sammenheng. Han mente det var en fin idé å holde folkeavstemning om grunnlovsrådets forslag til grunnlov, før det gikk til Alltinget.
Om bare ett forslag til grunnlov underkastes folkeavstemning får de som det former, monopol i saken. I radvalg er det ikke problematisk å framlegge til avstemning flere hele forslag til grunnlov. En grunnlovsform kunne være uten å åpne for overføring av makt til utlandet; det ville være i samsvar med en enstemmig holdning i et nylig folkemøte som grunnlovsforsamlingen var pålagt å ta hensyn til. Det motsatte, å åpne for overføring av makt, kunne ha flere former. Slik saksbehandling gir ikke et lappeteppe, med den prioriterer velgerne grunnlovsformer i sin helhet.
Et hovedsiktepunkt í arbeidet med å utforme en grunnlov, sa Elster i intervjuet, burde være å sikre at avgjørelser influeres minimalt av interesser, lidenskap, fordommer og partiskhet; dette gjorde avisa til hovedoverskrift. Jeg mener derimot at demokratiet er for å bevare interesser, slik som nasjonale interesser overfor andre stater og allmennhetens interesser for øvrig. Men det blir ikke én oppfatning om hvordan det skal tas hensyn til spesielle interesser, slik at det fører til en heldig helhet; her er befolkningen delt politisk. I den sammenheng bør også lidenskap bestemme, slik som lidenskap for frihet, demokrati og menneskeverd. Her kan man ikke begrense uenigheten.
En grunnlov kan godt utformes gjennom fondsvalg. Framgangsmåten kan generelt brukes når det skal settes vedtekter for et selskap eller det skal formes program for et politisk parti eller foreninger. Dette beskrives i Demokrati med radvalg og fondsvalg (artikkel III.D. Fondsvalg om store saker). Utformingen av en generalplan er der ett av flere praktiske eksempel. Ved utformingen av en generalplan setter man først fram en planidé. Endringsforslag behandles siden i fondsvalg i tur og orden. Om noen synes planidéen har utviklet seg annerledes med de vedtatte endringsforslag enn man forutsatte da et av forslagene ble behandlet, kan dette forslaget tas opp igjen. I fondsvalg avveies idéer (forslag) ved at det tas hensyn til at kanskje noen få er sterkt for et alternativ mens kanskje et større antall er svakt mot.
Her om året diskuterte jeg denne måten å forme byplan med bystyrefolk i Reykjavik. Jeg pekte på den muligheten at de 30 som hadde stått på hver valgliste, ble med i fondsvalget, og at hver av dem fikk stemmer i forhold til listens stemmetall. Om valget til grunnlovsforsamlingen hadde vært i orden, hadde man kunnet gjennomføre fondsvalg med valgresultatet som utgangspunkt. Forsamlingen hadde da hatt å gjøre med forming av forslag og hadde forestått fondsvalg blant dem som stilte til valg, der hver av dem fikk stemmer i sitt fond i forhold til oppslutning i valget. På den måten reduseres de skavanker som følger valgmetoden som der ble anvendt, jfr. artikkelen i Morgunblaðið 2. februar (Personvalg – 2 valgt). Da ville det ikke forstyrre vesentlig om de som ble valgt, bare har snever oppslutning, ettersom gjenomføring av fondsvalg sørger for at sakene blir lagt fram allsidig. Når alle kandidatene deltar i fondsvalget, fører det til at de allment godt ansette kandidater som kan være mange, og som ikke er blitt valgt på grunn av valgmetodens spesielle egenskaper, får anledning til å gjøre seg gjeldende.
Morgunblaðið 4. juni 2011 [oversatt fra islandsk, med små endringer]