Tale ved presentasjon av boka Lýðræði með raðvali og sjóðvali (Demokrati med radvalg og fondsvalg) i Nordens hus i Reykjavik 22. august 2003, gjenfortalt og forkortet [oversatt fra islandsk]

I forberedelsen til en rammeplan om utnytting av vasskraft og jordvarme veies hver enkelt mulighet med hensyn til ganske mange uavhengige egenskaper. Prosjektstyret har i sitt arbeid på 1. trinn overlatt den faglige vurdering til fire faggrupper bestående av spesialister på vedkommende område. Faggruppe I behandler natur og fornfunn, gruppe II friluftsliv og lunnende, gruppe III økonomisk innflytelse på turisme og gruppe IV selve kraftverksstedene, nemlig deres investeringskostnad og utbytte. Prosjektstyret vil siden veie disse faggruppers konklusjoner sammen og priorietere utbyggingsmulighetene.

Det er ikke opplagt hvordan de faktorer som er til behandling skal vurderes, og enda mindre hvordan det skal bli mulig å ordne utbyggingsalternativene med såpass ulike hensyn. Noen faktorer kan vurderes i penger og sammenliknes i en slik målestokk. Andre faktorer har subjektiv verdi som vanligvis ikke vurderes økonomisk, slik som verdien av en uberørt natur, sjeldne biologiske arter eller vakkert landskap.

Da det skulle velges metoder for faggruppene og prosjekstyret henvendte man seg til spesialister på ulike områder slik som metoder i operasjonsanalyse, beslutningsteori og valgteori. Blant de metoder som de anbefalte for prøve var fondsvalg slik Bjørn Stefánsson har utviklet det. Metoden ville nok passe bedre hos prosjektstyret enn hos faggruppene, ettersom den bygger på individuell avstemning. I faggruppene vil man måtte bygge på definerte parametre og karaktergiving i samsvar med anerkjente standarder, i den grad de finnes i penger, lov, internasjonale avtaler og vedtekter. Disse metoder må være gjennomsiktige og det må være mulig å henføre til noe bestemt og de må være i faste former slik at det ville være usannsynlig at andre som tok på seg å evaluere og anvendte samme metoder, kom til svært annerledes resultat.

Akkurat nå er prosjektstyret ikke kommet lenger i avveiningen av faggruppenes konklusjoner enn å definere indekser for miljøinnvirkning, for totalutbyttets nåverdi for 50 års driftstid og investeringskostnad. Med disse indekser foreligger det basis for sammenlikning som kan nyttes for å rangere utbyggingsmulighetene for å svare ønsker om en gitt energimengde for storindustri på et område, for å vurdere hvor tilrådelig det ville være å utsette utbygging, mens andre muligheter blir utnyttet, for å velge mellom ulike idéer om gjennomføring av utbygging i et område eller for å frede noen utbyggingssteder med hensyn til naturverdier som der finnes. For disse avgjørelser kan fondsvalg være aktuelt. Der ville man ha fordelen av fondsvalgs egenskaper for å veie sammen motstridende syn og interesser og å hemme ekstreme standpunkter i behandlingen av saker.

Med disse forhold i tankene ble fondsvalg forsøkt anvendt for rangering av utbyggings- og bevaringsalternativ av 8 funksjonærer ved Engergiinstituttet. Disse var gjennom sitt arbeid kjent med utbyggingsområdene. Den erfaring man fikk i dette forsøket kunne Bjørn Stefansson dra nytte av for kapitlet om utnytting av ressurser i det skrift som presenteres her. Den erfaring lover godt om at fondsvalg kunne anvendes for avgjørelser som man ønsker å ta på grunnlag av den innledende evaluering rammeplanen vil levere.