Demokratisentret - Konsultasjon med fondsvalg

Demokratisentret Logo

Lýðræðissetrið Demokratisentret Democracy Center

Forskning og råd om metoder for stemmegivning og valg

Det dreier seg om en idé som har tatt form etter erfaringen med fondsvalg i kommunen Skaftárhreppur. Demokratisentret ordnet valget. Det var et allment fondsvalg, dvs. alle i valgregistret fikk være med.

Fondsvalget i Skaftárhreppur varte ett år. Første sak ble lagt fram i november 2009, og siste sak ble ferdig i november 2010. I de første sakene kunne man enten bruke internettet til å levere sine stemmetilbud eller man kunne sende stemmeseddelen i posten. Seinere var hele området kommet med i internettsambandet, og da var bruk av internett den eneste måten å delta på.

Disse sakene ble behandlet:

* 1. Avgift for søppelhenting

* 2. Grensene for Vatnajökull nasjonalpark innen kommunen Skaftárhreppur

* 3. Hus for barnehagen

* 4. Ledelsen for kommunens skoler

* 5. Utnytting av elver for elektrisietet i generalplanen

* 6. Kommunens framtidige stilling

* 7. Kommunens ansvar for samfunnshus

I den første saken hadde hver velger 40 stemmer i sitt fond. Siden fikk velgeren 10 stemmer for hver sak som ble tatt opp til behandling. En velger som stod utenfor i tre saker på rad, fikk ikke det regelbundne tillegget for fjerde sak. Det var alltid opplyst om minst to saker som skulle tas opp, etter den sak som var til behandling.

Antall alternativ i sakene var varierende. Det minste var to, det gjaldt hus for barnehagen; og mest var det 32, det gjaldt kommunens ansvar for samfunnshus. Disse var fem, fra den tid det var fem kommuner i området (før 1990). Hver velger tilbød stemmer for sakens forskjellige alternativ, mest for det som han satte størst pris på, og ingen for det han ville minst. Velgere som hadde stemmer for det alternativ som ble tilbudt flest stemmer, mistet stemmer i forhold til den støtte i stemmetilbud som var blitt vist for andre alternativ. De andre velgerne mistet ingen stemmer.

Vinteren og våren 2009 ble innbyggerne grundig orientert om prosjektet, alminnelig fondsvalg i kommunen, blant annet med besøk i nesten alle hjem. Da virket det som folk hadde mange saker i tankene som kunne tas opp. Seinere viste det seg at det var gjerne saker som vendte seg utad, mot staten. Slike saker som knapt noen innbygger kunne være imot, passet ikke. Sakene som ble tatt opp, var aktuelle saker for å bli behandlet. I de første sakene var deltakelsen liten?det var bare rimelig, men det var overraskende hvor liten deltakelsen var i de to siste sakene. En som måtte skjønne situasjonen godt, fortalte angående nest siste sak som gjaldt kommunens framtidige stilling, at innbyggerne var rådville; derfor hadde de ikke deltatt med stemmetilbud. Når det gjaldt kommunens ansvar for samfunnshus kunne man forstå at det var et følsomt tema?deres historie, bygging og vedlikehold er slik; folk unnvek å ta parti. I dette tilfellet stod det sjølsagt igjen, dersom kommunens ansvar for et hus falt bort, å bestemme hva som skulle hende med det.

Det går ned over for kommunen. Det viser seg klart i at det er blitt vesentlig færre skolebarn i det siste. Før det forelå noen tanke om alminnelig fondsvalg i akkurat denne kommunen, diskuterte jeg fondsvalg med en varatingmann som var bosatt i kommunen. Jeg fortalte at jeg mente at i grisgrendte strøk ville nok alminnelig fondsvalg fremme deltakelse i offentlige anliggender. Denne innbygger var en viktig støtte for saken i innledningsfasen. Men siden flyttet hun bort, til ektemannens hjemtrakter, fordi han hadde mistet arbeidet i bankfilialen i kommunesentret etter at bankene falt om kull.

Da tanken kom opp om fondsvalg i denne kommunen, var ordføreren den første som ble forklart idéen bak. Ordføreren trodde fondsvalg ville ha gode virkninger; mer spesielt fordi man kunne vente at stemmetilbud av denne art ville gjøre innbyggerne måteholdne i meninger.

På Demokratisentrets hjemmeside, abcd.is, er det opplysninger om prosjektet, dvs. hvordan det ble gjennomført, om hver enkelt sak, med alle alternativ, og om stemmetilbud og stemmeresultat. Det blir nå innbyggernes sak å bestemme om det alminnelige fondsvalg skal fortsette. Demokratisentret vil ikke ta initiativ til flere saker der, men vil gi veiledning (gratis) i å utarbeide saker, og vil tilby internettjenester (også gratis).

Det er ganske vanlig at man, før en sak blir lagt fram til behandling, har behov for å skyve ut ett eller flere alternativ som kunne synes aktuelle. Derved kan allmenhetens muligheter til å uttrykke seg bli innsnevret. Fondsvalg har den fordelen at man kan legge fram til avstemning bra mange alternativ. Fondsvalg har også en annen fordel. Om man ønsker å bli kjent med folkeopinionen, gjør fondsvalg det mulig å se hvor stor vekt folk legger på hver sak og sakens ulike alternativ. Det finnes ulike muligheter, og knep, for å vekke oppmerksomhet og gjøre standpunkt kjent. Noen har råd til å utnytte mulighetene, andre ikke. I fondsvalg viser engasjementet seg i stemmetilbudene.

En idé som diskuteres i Demokrati med radvalg og fondsvalg (stykke III.C.1) er blitt klarere etter erfaringen i Skaftárhreppur. Den er å etablere en slags samrådsutvalg med dem som sitter i de ulike offentlige nemnder og i lagsstyrer og behandle saker der med bruk av fondsvalg. Der ville sakene formes, muligens med mange alternativ til å begynne med, og de som ekspederer saken vil bli kjent med hvordan stemmene er blitt brukt. Om få stemmer blir tilbudt i en sak, er dette interessant for dem som bestemmer i saken. På samme måte, når det blant de alternativ som det blir tilbudt mest stemmer for, er to eller flere alternativ med noenlunde like mange stemmer.

Oversatt fra islandsk, noe forkortet og omarbeidd, fra Sveitarstjórnarmál

(Kommunalt tidsskrift) 71 (2011) 4 6-7