Fornyelsen av styret i en forening kan ha et langt forløp. Sjøl om den skjer i en god stemning, kan det ligge et møysommelig arbeid bak, der man anstrenger seg for å bevare en god lagånd. Dette innebærer at ulike synsvinkler blir møtt med rimelighet. Men det hele kan løpe løpsk når det røyner på. Her vil det bli undersøkt hvorvidt styrevalg kan foregå som fondsvalg, og hvorvidt fondsvalg kan redusere faren for at styrevalget løper løpsk, og dermed forebygge at lagånden blir skadet.
Problemet blir belyst gjennom et eksempel fra det islandske bondelaget, men det burde være allmenngyldig. I Bondelaget har man lagt vekt på å bevare samholdet. Det skjer blant annet ved å ha et variert mønster i styret på sju mann som Landsbrukstinget velger. At tallet på styremedlemmer bare er sju, setter en grense for hvor variert mønstret kan bli.
Styrets formann velges for seg
Styret velges for tre år, som er Landbrukstingets valgperiode. Noen sitter flere valgperioder. For noen år siden var det et ønske om å bytte ut et styremedlem. Vedkommende var ikke lenger medlem av tinget; vedkommende hadde kommet inn som varamann året før istedenfor et styremedlem som hadde sluttet som landbruker.
Det avgående styremedlem var mjølkeprodusent, vel å merke representant for mjølkeprodusenternes landsforbund. Vedkommende var altså ikke representant for et av distriktsforbundene, noe som kunne ha vært tilfellet og ville ha vært vesentlig etter enkeltes mening. Videre var vedkommende nordlending og kvinne og arbeidde innen Sjølstendepartiet, for å nevne de kjennetegn som man kan anta ble tillagt vekt i styremønstret. Det tok lang tid å komme til et resultat, og arbeidet foregikk samtidig med andre oppgaver. Forresten kunne et nytt ting sjølsagt vurdere mønstret annerledes. Sjøl om man kunne finne representanter med flere av disse kjennetegnene, hadde ingen alle kjennetegnene. Mønstret ville endres uansett hvem ble valgt. Det kunne jevnes ut ved å bytte andre ut. Her blir historien ikke fulgt til slutten. I stedet presenteres det et forenklet eksempel på behandlingen av en slik fornyelse med bruk av fondsvalg.
I dette eksempelet er det bare to kategorier av kjennetegn: tre grupper av driftsgreiner (D) og tre landsdeler (L). Kjennetegnene som det avgående styremedlem hadde, var D-1 og L-1. Det finnes ingen mulighet for å tre inn med begge kjennetegnene, men det forekommer noen kandidater med det ene kjennetegnet; de betegnes henholdsvis som D‑1,L‑2, D‑1,L‑3, D‑2,L‑1 og D‑3,L-1. I fondsvalget blir resultatet at flest stemmer blir avgitt for D‑1,L‑3. Når dette har skjedd, finner noen grunn til å foreslå en kandidat med begge kjennetegnene endret fra det opprinnelige mønstret, altså D‑2,L‑2. Flere reagerer på samme måte med forslag. Disse alternativene blir alle lagt fram til avstemning.
Saken behandles som fondsvalg som storsak, hvor stemmer som er blitt trukket fra deltakere som stod bakom seiersalternativet D‑1,L‑3, beholder sin verdi, om saken blir tatt opp igjen med nye variasjoner. I en avisartikkel må man henvise til tidligere skriv om dette emne; de finnes på nettsida abcd.is, Demokratisentrets hjemmeside. På denne måten kan man langsomt nærme seg et mønster som det ikke synes grunn til å endre mer. Da er saken ferdig til behandling i det forum som velger styret.
Denne framgangsmåten kan praktiseres i representantskapet for en organisasjon før årsmøtet der man får god tid til å nærme seg en konklusjon. Det kan dreie seg om interesseorganisasjoner og ideelle og politiske (partiene). Da foregår fornyelsen av styret i en samtale innen organisasjonen med den spesielle stil som fondsvalg om storsak er. Kjennetegnene som styremedlemmene vurderes etter, kan gjerne være mer enn to, som tilfellet er i eksemplet foran. Det kompliserer ikke fondsvalget om de blir så mange som tanken bare vil.
Bændabladid, 18. april 2012 [oversatt fra islandsk]