Forberedelsen til arbeidet med rammeplan for utnytting og vern av kraftressurser begynte i 1999 med utnevnelsen av et prosjektstyre. Styret engasjerte fagfolk, ganske mange. De skulle anstrenge seg for å redusere uenighet om forvaltningen av kraftressursene med objektivitet; det innebærer å anvende kunnskap med felles synsvinkel. Dette ble gjort i fire grupper ved at de tok for seg naturen og fornminne, friluftsliv og lunnende, økonomisk påvirkning på turisme, busetting og sysselsetting, og det fjerde aspektet, kraftressursenes investeringskostnad og utbytte. Studiene ble ikke alltid fullført.
            Når dette forelå, var det prosjektstyrets mening å veie sammen de objektive resultatene og prioritere utbyggingsmulighetene. Det finnes intet om hvorvidt styret hadde tenkt å gjøre dette på egen hånd, eller henvise saken til dem som mer enn styret ville representere folkeopinionen. Det siste styret publiserte, i juni 2011, Resultatene fra annen etappe for rammeplanen, inneholder ingen enkelt prioritering bearbeidd fra de firedelte resultat. Da resultatene forelå, ga styresmaktene en snever gruppe i oppdrag å lage en rammeplan, som ble annonsert høsten 2011 med ønske om uttalelser, og siden gjort til en proposisjon for Alltinget.
            Tinget avsluttet saken med en resolusjon i 2013. Motpartene regjering og opposisjon, nå og de siste år, har gjerne framholdt planen som et faglig resultat fra prosjektstyret. Når det blir spurt, kan ingen peke på det sted i prosjektstyrets dokumenter hvor planen finnes. Man får minne om at i prosjektstyrets første år ble det framhevet at metodene for å lage rammeplanen burde være gjennomsiktige. Et nytt prosjektstyre ble oppnevnt i 2007. Ovennevnte resultat fra annen etappe i 2011, uten gruppering av utbyggingsmulighetene i vente, vern og utnytting, er derfor kommet fra dette styret.
            Noe står igjen å gjøre i den rammeplanen som Alltinget vedtok i 2013. Der blir det ikke foreskrevet hvem skal vurdere flytting av en mulighet mellom grupper, som f.eks. fra vente til vern eller utnytting, og hvordan dette skal gjøres. Fortsatt finnes det noen store kraftressurser som ikke er med i planen. Noen synes også det er en mangel at de viktigere kraftlinjer ikke er med.
            Ved århundreskiftet deltok en gruppe funksjonærer på Energiinstituttet i et simulert fondsvalg om forvaltning av utbyggingsmuligheter. Da rammeplanen, som kom fra styresmaktene, var ute til uttalelse høsten 2011, ordnet Demokratisentret med fondsvalg om den blant tingmenn og varatingmenn. Det tok et halvt års tid. Innledningsvis viste det seg at de foretrakk at det ikke ble kjent hvordan hver enkelt forholdt seg i de enkelte saker i fondsvalget. Mens dette foregikk, var det en bitter strid i Alltinget mellom tilhengere og motstandere av regjeringen. En slik situasjon gjør en uvillig til å uttrykke seg på egen hånd. Deltakelsen var ubetydelig, men den ga teknisk erfaring av betydning.
            For det videre arbeid med rammeplanen og fornyelse av den behøves en framgangsmåte som gir varig tillit til den. Det er usannsynlig at resultat fra et fåtallig prosjektstyre i det lange løp kan gjenspeile folkeopinionen på en overbevisende måte. For å ta et eksempel: fagfolk kan ikke på folkets vegne vurdere den kjente Dettifoss som uberørt mot utbyttet av et kraftverk i jøkulelva; det røyner på det som ikke er objektivt. Uenighet som fagfolk ikke er i stand til å hindre, må avgjøres som en folkets sak, etter uttalelse fra prosjektstyret og andre, med en metode som gjør det mulig å følge med i innsatsen hos de deltakerne som er folkets representanter, tingmennene.
            For ti år tilbake var både forskningssjefen i Gallup, som prosjektstyret søkte råd hos, og formannen i prosjektstyret av den oppfatning at fondsvalg egnet seg i rammeplanarbeidet. Siden er det kommet mer erfaring. Som saken står nå, ville gjeldende rammeplan følges skritt for skritt i fondsvalg, og det vil stadig være synlig hvem eier hva i den. Alltingets resolusjon om den kan fornyes når man finner grunn til det, ved å forelegge den for tinget, som får høve til å endre den før den forelegges til avstemning som vedtak.
            Et slikt fondsvalg måtte bli annerledes enn det Demokratisentret stod for i 2011. Da inviterte man tingmenn og varatingmenn som omfattet to valgperioder, til å delta. Det var derfor en ganske spredt gruppe. Om styresmaktene tar initiativet til fondsvalg og bare tingmennene blir med, har tinggruppene mulighet til å forme felles stemmetilbud, der hvor de finner grunn til det. Enten tingmennene tilbyr stemmer samordnet i tinggruppene eller på annen måte, vil den egenskapen ved fondsvalg få utfolde seg at det blir lagt fram mange alternativ i en sak på en gang, og det vil være mulig å vise vekslende innsats for disse med varierende stemmebud.

Morgunbladid 12. juli 2013 [oversatt fra islandsk]