Professoren i sosiologi, Vidar Hallorsson, hadde noe å si i intervju i Reykjavik-avisa Morgunbladid søndag 19. mars som for ham var viktig. Han ga et foredrag om samme emne i foreningen Fritt Ord i Nasjonalmuseet i Reykjavik den 15. april. Jeg gjengir en tråd. I COVID ble befolkningen splittet på flere måter. Det hele var en påkjenning for det sosiale mønstret. For å begynne med under splittelsen hadde folk fordelen av det sosiale mønstret slik det hadde vært, men med de offentlige tiltak løsnet mønstret. Da fant folk på ulike råd for dagligdags bruk og som den nye komuunikasjonsteknikk ga mulighet til. Disse nye kontakter som skjer uten at folk møtes ansikt til ansikt, svekker motivet for at de tidligere kontakter som innebar nærhet, blir gjenopprettet. I samfunnsvitenskapen taler man om fremmedgjøring. Oppløsning er en formulering fra kjemien som jeg anvender her. Professoren fant det viktig å gjøre noe med den nye tilstanden. En bok av ham kunne ventes snart.
Jeg tar opp fra samfunnsfagets historie her på Island. Det er nettopp et halvt århundre siden Samfunnsvitenskapelig Selskap, tilsammens med Nordens Hus og juridisk fakultet, ordnet med et besøk av professor Nils Christie (1928-2015) til Island. Christie hadde et personlig professorat i juridisk fakultet i Universitetet i Oslo på Institutt for kriminologi og strafferett, men var sosiolog som fikk sin utdanning i sosiologi så tidlig at det var svært lite undervisning å få på Universitetet i Oslo. Han var derfor nærmest sjøllærd. Helt siden da var han uavhengig i sin tenkning, men fastholdt alltid den synsvinkel han presenterte her i 1973 i sine foredrag og i møter.
Christies synsvinkel var mye hvordan nærhet og avstand preger samfunnet. Dette ble spesielt gjennomgått i et møte sammen med ham hjemme hos formannen i forannevnt selskap, hvordan man burde vurdere nærheten i varierende sosialt mønstre på Island. Nærhet ville i stor grad være avhengig av at folk hadde et ærend med sin neste i gjensidig avhengighet. Da fantes ikke formuleringen bærekraftig. Hans mening var at det nære samfunns bærekraft skulle aktes. Den synsvinkelen har ikke vært hevdet he det halve århundre som er gått siden dette var, hverken i universitet og høgskoler eller i forvaltningen, men i stedet har de som har vært i posisjon, søkt forbilder til Skandinavia. Slik har man arbeidet med å flytte all slags tiltak fra valgte representanter som like gjerne hadde ikke noe eksamen, til dem som forvalter lov og reglement og som ikke er blitt stemt inn, men er blitt tilsatt og har eksamen.
Kirka er et eksempel på dette. For noe over et århundre siden var det stemning for at menighetene skulle få lov å velge presten. Det ble lovfestet. Valg av prester stimulerer menighetslivet. De siste årtier er menighetenes muligheter til å velge prest blitt innsnevret. Gjennom det er den stimulering valg av prest har var, blitt svekket. Ikke minst de som hadde embetskompetanse, var cand. theol., arbeidde for å innsnevre menighetenes muligheter til å velge prest.-Radvalg og fondsvalg ble forklart blant kirkens folk, bl.a. i tidsskriftet Kirkjuritid, radvalg for å velge prest og fondsvalg for å behandle Kirketingets saker, uten å være tatt hensyn til.
Kritikken av de politiske partier er gjerne den at der følges ikke ad erklært program, oppfølging og resultat. Radvalg og fondsvalgt er slik beskaffet at man bedre kan se oppfølging og resultat. I radvalg presenterer man hva man foretrekker, hva man setter nummer to o.s.v., hva man vil minst, hva står nummer to på bunnen o.s.v., og med fondsvalg sier man hvor stor vekt man tillegger den utforming man verdsetter mest og hvor stor vekt man tillegger det man setter nummer to og muligens videre nedover. Ved å presentere en støtte i reserve skader man ikke sitt fremste standpunkt. Metodene er blitt presentert i ulike organisasjoner, som f.eks. LO og den største fagforeningen, og blant politikere og i høgskoler. Mange har fått erfaring med dem, men det er ikke blitt mer.
Metodene har sin plass i et oppløsningssamfunn. I motsetning til de tiltak som nå er tatt i bruk i den nye kommunikasjonsteknikk og professoren tok for seg, styrker disse forbindelsen mellom menige deltakere og represenantrer og saker.
Universitetet burde ta radvalg og fondsvalg i bruk for å komme til konklusjoner, og nå også med hensyn til oppløsningen. Professor Vidar Halldorsson trakk det fram i avisintervjuet at unge mennesker viser hans sak interesse. Da jeg presenterte radvalg og fondsvalg for lærere og studentforeninger i Universitetet i sin tid, førte det ikke til noe. Det kunne muligens gå anderledes nå blant studenter om man vurderer hvordan medodene kan motarbeide oppløsningen og at de derfor innebærer mer enn de logiske egenskaper.
Det går ikke at universitetene ignorerer det som er fremst i mer enn en tusenårig historie av formal-logiske studier av gruppeavgjørelser ved hjelp av avstemning og valg. De som er i stand til å lese vitenskaplige vurderinger kan lett finne at der finnes nettopp radvalg og fondsvalg samt den formal-logiske behandlingen av personvalg.
Morgunbladid 22. mai 2023
(oversett fra islandsk)