Demokratisentret - Det islandske torskefisket: halvparten av normal fangst

Demokratisentret Logo

Lýðræðissetrið Demokratisentret Democracy Center

Forskning og råd om metoder for stemmegivning og valg

De islandske styresmakter har lenge siktet mot fordobling av torskefangsten ved Island. Med det ville fangsten bli like stor som fangsten til islandske og utenlandske båter var før fiskerigrensa ble vesentlig utvidet. Trass i hensikten har fangsten stått i stampe – i samme mengde. Islendingenes egen fangst er som den var, men ingenting har kommet i tillegg i og med de utenlandske båtenes fravær. Slik man har praktisert kontrollen av fisket, er dette naturlig, ettersom det råd fiskeriøkonomen Røgnvaldur Hannesson framsatte, er blitt ignorert; jfr. artikkelen «Kontroll av fisket. Økonomiske råd.» Hans råd er ikke et påfunn fra hans side; samme synspunkt gjøres gjeldende ved undervisningen i FN's fiskerihøgskole i Reykjavik, for å ta et eksempel. Dette er anvendt biologi, som lar mengde nyttedyr og nytteplanter stå i forhold til den ernæring som tilbys.

Det er en gammel – og stadig like ny – erfaring at dyr og vegetasjon framstår som vanskjøttet dersom dyretall og plantetall blir større enn det som tilsvarer den ernæring som behøves til normal vekst. Det slår en nå i øynene mange steder i landet at treplantinger og skoger framstår som vanskjøttet fordi det er for mange trær. Ved sulteforing ble det påsatt flere dyr enn det ville finnes fôr til dersom det ble hardt vær om vinteren og våren. Det er en enkel sak å fordoble veksten i vanskjøtte skoger med tyning, eller avdråtten hos underfora dyr ved å redusere størrelsen på buskapen. Omvendt forholder det seg dersom en øker antall individer over den ernæring som står til rådighet. Det kommer stadig vekk meldinger i radioen med forbud mot fiske på grunnene – for kort eller lang tid; den slags framgangsmåte kan påvirke fiskestammen på samme måte som å fordoble antall settepoteter i forhold til det erfaring viser gir best resultat. Avlingen blir da mest småpoteter.

Den offisielt bestemte totalfangst av torsk beror ikke på gyldige argumenter så lenge torsken ikke har fått levevilkår i samsvar med fiskeriøkonomenes førnevnte råd om utnyttelse. Det finnes ikke biologiske argumenter for at en stor stamme av gytemoden torsk gir bedre videreføring av torskestammen enn en liten stamme. Trass i at det finnes biologiske råd for å fordoble torskestamme og fangst, er det som om situasjonen er gått i vranglås for styresmaktene; de er ikke i stand til å endre kontrollen av fisket på en slik måte at torskefangsten kan komme opp i den størrelse den hadde da både islandske og utenlandske båter fisket – uten offentlige begrensninger. Dette skyldes at den fastlagte totalfangst – og delingen av denne i fangstrettigheter for de enkelte rederier, samt retten til å selge fangstrettighetene, gir sikkerhet for fangst og foredling og er nøkkelen til de enkelte rederiers kraftige virksomhet. Samtidig er den fastlagte totalfangst en målestokk for dem som vil hente mer fra fiskenæringen til det offentlige; den har ulike navn, som skatt på naturlige ressurser og auksjon på fangstrettigheter. Fordi en fastlagt fangst gir sikkerhet for utbytte i fiske og foredling, forskanser næringen seg til forsvar for ordningen. På den annen side ville de som vil hente mer i statskassa fra fisket i forhold til en gitt totalfangst, miste et middel til sitt mål om bestemmelsen om en totalfangst forsvant. Slik står motstandere sammen om å bevare bestemmelsen om en totalfangst som et hell for nasjonen.

Trass i at bestemmelsen av totalfangst ikke støttes biologisk og at all henvisning til denne kanhende holder utnyttingen av fiskebankene nede i bare halvparten av det naturen kan gi, er totalfangsten en målestokk som politikken benytter seg av, mens med bruk av andre midler til styring av fisket ville de nåværende fronter i politikk og mellom interesseorganisasjoner bli meningsløse Det hører også med i bildet at i bestemmelsen av totalfangst har de som vil føre Island inn i EU, et middel til å gjøre opptakelsen mer smidig, jfr. artikkelen «Idéer bak den islandske statens fiskerikontroll».

Med bruk av fondsvalg, med de spilleregler som kjennetegner denne beslutningsmetoden, kan man på en ansvarlig måte komme fram til en konklusjon om fiskerikontrollens ulike ledd, som f.eks. fiskeriøkonomiske råd med sikte på varig utnytting av fiskestammene og med sikte på sikkerhet for fisket og fiskeforedlingen, og vedrørende statens inntekter av naturressurser. Demokratisentret gjorde et forsøk med bruk av fondsvalg, blant tingmenn og varatingmenn, til behandling av en avgrenset del av fiskerikontrollen. Deltakelsen ble meget beskjeden. Avdøde Petur Bløndal, tingmann og matematiker, kjent for selvstendige standpunkter, anerkjente metoden. Men han sa at han ikke kunne ta del i dette fondsvalget, der det forelå ulike alternativ å ta standpunkt til, fordi partigruppa hadde bestemt å ha et enstemmig standpunkt. Partigruppa hans skilte seg nok ikke ut i så måte.

Morgunbladid 3. september 2015 [oversatt fra islandsk]